fredag 26. mars 2010
Til Selma
Og det er liten Selma,
hun er ærlig verd en sang.
Det er henne, som jeg elsker,
det er Selma denne gang.
Hun er vårens unge, Selma,
som fra himlen fikk sitt blikk,
drysset nye, gyldne stjerner
over hver en vei jeg gikk.
Hun har svermet gjennom haver
og i sommermarken grønn.
Hun har lært i livets skole
å bli svikefull og skjønn.
Og hun synger glade sange
om en kjærest hist og her,
og det er mange, mange
som har Selma mektig kjær.
Og jeg elsker også Selma,
skjønt hun bryr seg niks om meg;
men det er samme pokker,
for jeg elsker henne jeg! –
Og Gud bevare Selma!
Det blir all min salmesang.
Navnet skjemmer ingen,
det er Selma - denne gang.
Herman Wildenvey
1886–1959
hun er ærlig verd en sang.
Det er henne, som jeg elsker,
det er Selma denne gang.
Hun er vårens unge, Selma,
som fra himlen fikk sitt blikk,
drysset nye, gyldne stjerner
over hver en vei jeg gikk.
Hun har svermet gjennom haver
og i sommermarken grønn.
Hun har lært i livets skole
å bli svikefull og skjønn.
Og hun synger glade sange
om en kjærest hist og her,
og det er mange, mange
som har Selma mektig kjær.
Og jeg elsker også Selma,
skjønt hun bryr seg niks om meg;
men det er samme pokker,
for jeg elsker henne jeg! –
Og Gud bevare Selma!
Det blir all min salmesang.
Navnet skjemmer ingen,
det er Selma - denne gang.
Herman Wildenvey
1886–1959
Abonner på:
Kommentarer (Atom)